Vi har lært at Grønland elskes av mange - og at kjærligheten ofte er hard. Det er mange som tar til orde for å beskytte det som er, mot det nye som kommer. Grønland har alltid vært et sted i endring, samtidig som det kanskje stadig blir mer å ta vare på - enten det er folk, gater eller kulturminner? Mange peker på behovet for mer demokrati i byutviklingen, men kan dét også være et sentralt virkemiddel for at Grønland ikke skal bli kjedelig i fremtida?
Oslo får flere folk, og hovedstaden kan ikke trekke opp stigen etter seg. Oslo er med andre ord ikke ferdig. Men, hvor og hvordan byen utvikles sier noe om hva slags samfunn vi velger å være, enten vi er det bevisst eller ikke. Dette koker ned til forutsigbare temaer som klima, bærekraft, økonomi og arbeidsdeling, men også hvem det skal være plass til. Hva er Grønlands identitet i dag; er den truet, lever den i beste velgående, er den på vei til å bli kjedelig?
Så la oss adressere den "kjedelige byen" og hva det innebærer i kontekst av Grønland 2025. Og hvordan dette blikket kan kaste lys over kommunale virkemidler, samarbeidsmodeller og politikk.
Med oss i panelet har vi:
Harald Martin Gjøvaag, Utviklingsdirektør for Union Residential Development, som har stilt spørsmål ved om det virkelig er utvikling som truer Grønland eller frykten for endring?
Tamina Rauf, Arbeiderpartipolitiker stiller seg pragmatisk i møte med en befolkningsvekst vi vet kommer, der utfordringen er å balansere stedsidentitet i et arealknapt landskap.
Ole Pedersen er sosial entreprenør og etterlyser nye former for samarbeid med verktøy som sikrer både retten til bolig og retten til byen.
Ingar Brattbakk er forsker og skrev (m.fl) nylig at en gjennomgentrifisert bykjerne vil gi en kjedeligere by.
De er alle opptatt av byens særpreg, men hva er det og hvordan skal det forvaltes?
Byaktivator for Vertskapet Rikke Sjøhelle leder debatten. Velkommen til Dattera til Hagen 6.mai kl 18:00!
Meld deg på vårt nyhetsbrev
for å motta nyheter om Oslo Urban Week